Begrepet "sovende" sies å spre seg i Kina i dag. De studerer hardt, kommer inn på gode universiteter og jobber, men blir ikke belønnet. Under slike omstendigheter ligger unge mennesker hjemme hos foreldrene sine og ser i taket. De ser på telefonene sine eller gjør ingenting. Det sies at staten er bekymret over dette som "apatiens spredning".
Men jeg synes det er greit for meg å ha det. Eller rettere sagt, jeg synes slik tid er **nødvendig**.
Vi lever i en tid der kunstig intelligens lett overgår menneskets produktivitet, Uansett hvor hardt folk jobber, vil det komme et øyeblikk da de vil bli møtt med sin "ubetydelighet". Det er derfor, uansett om du ligger ned eller jobber, Jeg tror ikke verdien av en person endrer seg mye, uansett om han/hun ligger ned eller jobber.
Hvis noen ikke har lyst til å gjøre noe akkurat nå, For det første trenger du ikke tenke på å være lykkelig. Bare gå ut og kjenn brisen. Eller skaff deg et kjæledyr. Du mater det, og det blir noen andres behov igjen. Det er nok.
Eller kjøp noe som ikke er digitalt. Det kommer i hendene på noen andre. Penger beveger seg og verden puster litt. Det er også en stor "produksjon".
Folk lever ikke for å bli misunt av noen. Spesielt ikke i land med sterk konkurranse, Jo mer vi vil "opp" og "mer", jo mer kveles vi.
Men den virkelige livsstilen ligger i det motsatte. Ved å ikke bevege seg kan man se himmelen for første gang. Det å legge seg ned, vår tids stilleste motstand.