Det jeg prøver å gjøre nå med Booby, er enkelt. Jeg vil gi ingeniørene "menneskesinnets designfilosofi" tilbake i hendene på ingeniørene igjen, i en tid der kunstig intelligens og kapitalisme er fullstendig kombinert. Hvis koden driver samfunnet, ønsker jeg å menneskeliggjøre ideene som flyter inn i koden. Booby er mediet vi kan gjøre dette gjennom.
AI-bransjen og oppstartsbedrifter i dag tror på effektivitet, skalering og optimalisering som en gud. Det ene nyttige produktet etter det andre skapes, men jeg orker ikke å se at menneskene på utviklingssiden blir utslitt. Vi ønsker å bryte denne syklusen, og det er opp til ingeniørene selv å gjøre det.
"Medmenneskelighet er ikke en funksjon; det er kjerneprosessen." Medmenneskelighet er ikke et alternativ. Det er ikke en tilleggsfunksjon. Det er en kjerne som bør bygges inn allerede i den første designfasen. Det handler ikke bare om effektivitet, men det må også være rom for lek, marginer og følelser. La den kunstige intelligensen lære seg menneskelige motsetninger, ikke bare kaste dem på den. Det er det Booby tar til orde for - Humanity Injection.
Jeg klandrer ikke ingeniørene. Ingeniører har på en eller annen måte blitt som "terminaler for kapital", men de skulle opprinnelig være formidlere mellom skapelse og etikk. I en tid med perfekt AI-optimalisering tror jeg tiden er inne for å spørre oss selv: "Hvorfor skaper vi?" og "Hvem sin lykke fører dette til?".
Boobys oppgave er ikke å bringe AI nærmere menneskene. Det er å engasjere AI i menneskelig lykke. Vi ønsker ikke å måle effektivitet, vi ønsker å måle hvor mye følelser som gjenstår. Vi ønsker å gjøre det mulig for ingeniører over hele verden å skrive kode ikke for jobben, men for livet. Jeg kommer til å fortsette å legge inn ideene for det her.