Begrepet "menneskelig velvære" i forbindelse med kunstig intelligens og oppstartsbedrifter har har blitt brukt i overkant mye i forbindelse med AI og oppstartsbedrifter. Men hva er egentlig lykke? Jeg har tenkt mye på det den siste tiden.
For det første er det vestlige og østasiatiske synet på lykke ganske forskjellig. Vestlig lykke defineres av "besittelse" og "ekspansjon". Å kjøpe nye ting, eie dem og ekspandere til neste territorium. Hastigheten og omfanget av denne prosessen var et tegn på suksess og lykke.
Østasiatisk lykke, derimot, er det stikk motsatte. Å ikke ha noen materielle eiendeler og å være like rolig som en stille bølge. Som i zen-filosofien, Følelsen av å føle seg "lykkelig" bare ved å se skyene flyte. Lykke uten å tilføre noe, som er en måte å forberede sinnet på gjennom å rydde opp. Jeg tror dette var følelsen av skjønnhet i denne regionen.
Men denne østasiatiske lykken er fundamentalt uforenlig med kapitalismen. Lykke uten vekst gir nemlig ikke avkastning på investeringene.
Oppstartsbedrifter har blitt ekspandert "raskt" og "stort" fordi fordi det alltid har vært kapital ved siden av. Så lenge de fikk investeringer, måtte de gi rask og stor avkastning. Det var kapitalens regel, som var et helt annet mål på lykke.
Men nå har kunstig intelligens kommet. Selv små team kan produsere like mye som store selskaper pleide å gjøre. Med andre ord er vi nå inne i en tidsalder** der du ikke trenger stor kapital for å forandre verden.
Da bør man få lov til å tenke seg om en gang til. "Trenger vi virkelig å være så store? Og...
Selv om de ikke er anskaffet, Selv om ingen ber om det, Hvorfor skal vi dominere verden?
Fremtiden, Mindre team som kan skape noe som bidrar til trivsel, vil som kan bidra til lykke. **Tiny Team, Quiet Impact*. AI har gitt alle mennesker en "liten kapital", Nå kan også lykkeformene fordeles likt.
Formålet med oppstartsbedrifter, er ikke å øke BNP lenger. Det er å roe ned bølgene i noens hjerter litt. Jeg tror det er fremtiden for menneskelig lykke.